Vi held oss i debutsamlinga til Jakob Sande frå 1929, med diktet Hornelen.
Hornelen, den høgaste sjøklippa i Europa. Foto: Knud Knudsen/UiB
HORNELEN
Djevlesvart, vill som ein trollkatedral,
sundriven, morkna og grå.
Havet marmar med sukk og skval,
hyler åt Satan ein kald koral,
når nordvesten bryter på.
Nordljos logar i vetternott,
over dei svarte glup.
Stillt gjenom natt susar vindharpeslått,
døyvt stig nåskrik og trollelått,
upp frå dei døkke djup.
Djevlar dansar ved midnattsbel,
- munnharpa skjer og kvin.
Remjande skrattar og tussespel,
ljomar i notti til hanen gjel.
og nordljos blakrar og skin.
Her sankast frå nord og frå aust og vest,
trollpakk og seidemenn.
Her held dei sin heilage jolefest,
der Judas er klokkar og Satan prest,
med’ nordljos blakrar og brenn.
Svarte næter, 1929.
I 1936, som trettiåring, gav Jakob Sande ut si fjerde diktsamling, Villskog. I år er det 90 år sidan utgjevinga. «Haust» er eit av dikta i samlinga og er denne vekas dikt.
Denne veka er Wenche O. Gressnes og Mona Høydahl frå Harstad i residens i Dale. Her utforskar dei munnleg forteljing og ulike måtar å hente fram og formidle kvardags- og livsforteljingar på.
På Forteljekunstakademiet inviterte Tekstallianse og Sandesenteret til kurs for skrivande med norsk som andrespråk.