I samlinga Sirius frå 1955 finn vi diktet denne veka.
TIL MARGARET -
Lat dagen dimmest og i vester kvelde,
lat sola sige over isa sund,
og merke alt av liv med år og elde:
eg veit du kjem, du kjem ei morgonstund.
Du kjem og vekkjer meg ved livsens kjelde,
eg ser deg når eg vaknar av min blund,
og trygt mot natta skal vi saman tjelde
innunder palmene i Sela lund.
Eg ser oss vandre i dei stille hagar
alt medan minna frå dei vonde dagar
kverv bort i rømda som ei skoddesky.
Og framfor oss ligg lange, ljose lende
der dagen aldri bleiknar og tar ende,
- kvar morgon vekkjer oss på ny, på ny.
J.S.
I mars samla vi folk og miljø med forteljing som kjerne i si verksemd til Sandeseminaret. Høgt på agendaen stod eit eige programfag i skapande skriving og forteljekunst i vidaregåande skule.
Med diktet “Salme” ønskjer vi ei god påske. Diktet vart fyrst publisert i diktsamlinga Storm frå vest i 1931. Salmen er ei bøn til Jesus, med referanse til skjærtorsdagsnatta i Getsemane og korsfestinga langfredag.