Årets tema i Sandesenteret er "kvinna". Som del av arbeidet med temaet set vi mellom anna søkelys på kvinnene i Sande si dikting. Kvar veke deler vi eit dikt som passar til temaet. Først ut er "Sovande kvinne".
Trygt og godt å kvile på bestefar Barsnes si bringe.
Sovande kvinne
Måneljos bleikeblått fløymer,
med skumring i stille nott.
Smilande ligg ho og drøymer
um prinsar og eventyrslott.
Lokkande ramnsvarte veller,
i flaum over hals og arm,
og liljekvit stig og feller,
den halvløynde, unge barm.
Svevnslørde augo kviler
bak nattsvarte augnehår,
og munnen i lengting smiler
mot landet dit draumen går.
Men fram or det halvljos veike,
der skuggane sviv i dans,
skin vangane underleg bleike,
i skimrande måneglans.
Det ljosnar bak dimslørd rute
eit bleiknande morgongry.
So dagast det stilt der ute,
med solglans og liv på ny.
Jakob Sande. Svarte næter, 1929.
Denne veka bur Synne Gulliksen i diktarbustaden i Jakob Sande-tunet, der ho jobbar med ein roman.
Vi lyser no ut residensopphald i barndomsheimen til Jakob Sande for 2027. Søknadsfrist: 1. november.
I 1936, som trettiåring, gav Jakob Sande ut si fjerde diktsamling, Villskog. I år er det 90 år sidan utgjevinga. «Haust» er eit av dikta i samlinga og er denne vekas dikt.