Årets tema i Sandesenteret er "kvinna". Som del av arbeidet med temaet set vi mellom anna søkelys på kvinnene i Sande si dikting. Kvar veke deler vi eit dikt som passar til temaet. Først ut er "Sovande kvinne".
Trygt og godt å kvile på bestefar Barsnes si bringe.
Sovande kvinne
Måneljos bleikeblått fløymer,
med skumring i stille nott.
Smilande ligg ho og drøymer
um prinsar og eventyrslott.
Lokkande ramnsvarte veller,
i flaum over hals og arm,
og liljekvit stig og feller,
den halvløynde, unge barm.
Svevnslørde augo kviler
bak nattsvarte augnehår,
og munnen i lengting smiler
mot landet dit draumen går.
Men fram or det halvljos veike,
der skuggane sviv i dans,
skin vangane underleg bleike,
i skimrande måneglans.
Det ljosnar bak dimslørd rute
eit bleiknande morgongry.
So dagast det stilt der ute,
med solglans og liv på ny.
Jakob Sande. Svarte næter, 1929.
I 1936, som trettiåring, gav Jakob Sande ut si fjerde diktsamling, Villskog. I år er det 90 år sidan utgjevinga. «Haust» er eit av dikta i samlinga og er denne vekas dikt.
Denne veka er Wenche O. Gressnes og Mona Høydahl frå Harstad i residens i Dale. Her utforskar dei munnleg forteljing og ulike måtar å hente fram og formidle kvardags- og livsforteljingar på.
På Forteljekunstakademiet inviterte Tekstallianse og Sandesenteret til kurs for skrivande med norsk som andrespråk.