Frå diktsamlinga Guten og grenda (1945) finn vi denne vekas dikt, Det gamle tunet.
					Det gamle tunet
Lunt inn for grindaleet
låg tunet i avstengd ro
bak bjørka og lindetreet,
tilårskomne båe to.
Dei torvtekte, gamle husa
stod timra til grunnen traust
og vinden i lauvet susa
i skifting frå vår til haust.
Hanen frå låvekloppa
si helsing mot dagen gol,
og katten på stovetroppa
låg blid og fornøgd og mol.
Det gløste so smått og glimta
frå gluggar i stall og fjos,
der dyra vi uklårt skimta
i skuggar og skymingsljos.
Bygd som ein skut låg stallen
med høyblanda hestelukt,
der Gamle-Per, kårmanns-kallen,
var den som heldt hus og tukt.
Det tusla og gnog i skuggen
frå kroken der båsen var,
og fram under hesteluggen
kom skimt av eit augnepar.
Djupt under fjostrev-trammen
der ingen fekk lov å gå,
låg dælda med mottingdammen
og blenkte med grønske på.
I sola det sud og æste
og bobla mot grøne flak,
der draken på botten kveste
og pusta med seige tak.
Vide gjekk undringsferda
blant alt som var nytt og rart,
og tunet var heile verda
som opna seg litt med kvart.
Med morgonfriskt sinn vi såg det
med framfarne år i pakt.
I ly under linda låg det,
og bjørka stod ved på vakt.
Jakob Sande, Guten og grenda 1945.
						Søknadsfrist for opphald i 2026 er 1. november 2025.
						Det riggast og rører seg i Klokkargarden, noko skummelt er på gang! Valfaggruppa "Produksjon for scene", teatergruppa og koret Dekor jr. ved Kulturskulen i HAF byr på ei stemningsfull oppleving full av teater, song og aktivitetar. Tør du å kome?
						Sande-diktet denne veka er "Husdråpa", og det er henta frå samlinga Storm frå vest. Husdråpa (norrønt Húsdrápa) er ei dråpe, eit skaldekvad frå om lag 985, som er teke vare på i Den yngre Edda. Med diktet tek Sande eit etterlengta farvel til ein hybel i hovudstaden.